Edit: jeg beklager at fonten er så satans liten. Jeg er lettere tilbakestående når det kommer til HTML og har ingen anelse om hvordan jeg får fiksa det. Jeg skylder på blogg.no.
Edit2: Lily har fikset det!! En måned etter jeg skrev det, men likevel
Dette er et langt innlegg. Omtrent like langt som den kinesiske mur. Eller bokserien til Karl Ove Knausgård. Derfor følger en liten innholdsfortegnelse.
- Spalten min i Det Nye og hva den handlet om
- Hva Sophie Elise skrev om meg
- Hva som skjedde på Twitter
- #Teamfestbrems - mobbing, morro, eller begge deler?
- Et par korreksjoner av feil fakta
Aller først ønsker jeg å poengtere at alt jeg foretar meg på Internett gjør jeg som privatperson, og ikke på vegne av Det Nye. Dette blir litt som å skrive "Tvitrer ikke på vegne av jobben min", hvilket jeg mener er meningsløst fordi alle med såpass vett i skolten at de klarer å skrive "twitter.com" inn i søkefeltet burde skjønne såpass. Det har hersket en del feilinformasjon på Twitter, og jeg ønsker å forhåpentligvis oppklare en del ting, og også forklare min stilling til det hele. La oss rocke løs.
I denne utgaven av Det Nye (i salg frem til 9. september, forresten) skriver jeg om rosablogger i spalten min. Og med «skriver om» mener jeg vel egentlig «disser». I den anledning sjekket jeg ut utallige rosablogger for å sette meg litt inn i konseptet. I kjølvannet av publiseringen forventet jeg et par sinte e-poster, et oversminket hestehode i senga, og/eller et par outfitposter dedikert utelukkende til meg. Sophie Elise (som forøvrig ligger på tredjeplass på blogg.no's toppliste, hvor kult er ikke det?) postet følgende bilde og tekst om emnet. Hun var ikke nevnt med navn i spalten min, ei heller var det deler av den som var spesifikt rettet mot henne.
"Lest en artikkel om rosabloggere i DETNYE, og har ikke så mye annet å si enn at det i alle fall ikke er rosabloggere som er dumme i dette tilfellet, haha! Latterlig. Men hey, jeg er glad det ikke er jeg som er 19 år og bitter!"
Før jeg fortsetter ønsker jeg å spørre om det virkelig er så tydelig at jeg er 19 år og bitter?! Jeg som legger enorme ressurser i å fremstå som den yndige rosen jeg er i virkeligheten? NÅ blir jeg faktisk bitter. Dette er det selvfølgelig ingenting å si på. Jeg bruker selv mye av min tid på Internett på å uttrykke min misnøye for omverdenen, og har følgelig ingen problemer med at noen velger å uttrykke misnøye over meg. At en (per min definisjon) rosablogger ble provosert av spalten min er jo dessuten et tegn på at den traff akkurat der jeg siktet - rett i hjertet. Eller sminkepungen, som de kaller det. Det jeg imidlertig opplever som et overgrep er at i samme innlegget som jeg er nevnt, rett etter bildet av spalten min, er det postet bilder av filmen til MILEY CYRUS. Finnes det ingen lov mot dette? Hvor er Amnesty? Hvor er FN? Hvor er Anonymous? Jeg føler meg så... skitten.
Jeg og Miley Cyrus er to ting som ikke hører sammen. Det blir som sylteagurk og makrell-i-tomat. En dødelig kombinasjon.
(Bilder og sitatet er hentet herfra) Jeg kommenterte bloggen og fortalte at jeg forløpende tvitret om det, fordi jeg selv satte enorm pris på å bli underrettet om at hun hadde skrevet om meg. Det er jo kjekt å kunne få med seg hva som blir skrevet om en selv på Internett. I samme slengen dristet jeg meg til spørre om hun kunne lenke twitterkontoen min fra bloggen sin, fordi det virkelig er fantastisk PR. I anledning at jeg simpelten elsket situasjonen og ikke fikk sove på to timer søndag kveld fordi jeg var så gira, tvitret jeg om det. Dette resulterte i at nevnte blogger (hold på trusene, folkens) VIDEOBLOGGET. OM MEG (fra 1:10).
Vel, mest om urinveisinfeksjon, puppene sine, og hva hun hadde på seg, men også litt om meg! Vi har egentlig ganske mye til felles, oppdaget jeg: urinveisinfeksjoner og puppesnakk. Jenta kunne faktisk gjort det stort på Twitter. Jeg tilgir henne derfor Miley Cyrus-bildepostingen og ønsker henne alt vel i fremtiden. I videobloggen bestemmer hun seg for å ikke gi meg oppmerksomhet, fordi det er det jeg er ute etter (jeg må jobbe litt med å ikke være så gjennomsiktig). Og så kommer det såre punktet... hun husker ikke navnet mitt. Og jeg bare...
I anledning at jeg synes dette var helt fantastisk, og at jeg også har et enormt formidlingsbehov, postet jeg lenke til det på Twitter og fulgte lidenskapelig med på alt som ble skrevet i kommentarfeltet. Her oppdaget jeg en kommentar som mildt sagt ga meg bakoversveis.
Det presserende spørsmålet her er jo HVA VET HUN OM HULLET MITT OG HVORVIDT DET ER STYGT ELLER FINT?! Hvem har sladra?!
Senere blogget Sophie Elie om meg igjen (alle gode ting er...fire, fem?), her stod det: "Har blitt 100% avhengig av twitteren til @festbrems, haha. Gøy å lese dritt om meg selv! Nå ble det mye PR på henne, kanskje jeg skal gi henne et solkort på 150 + kroner? Siden hun er kjendis nå, liksom. Ps; forventer å bli nevnt i neste DET NYE spalte med bloggnavn, som takk for all gratisreklamen jeg har gitt deg! Klemzzz"
HVOR KULT, HÆ?! Jeg synes dette er kjempemorsomt, jeg! Og jeg tror hun også trekker litt på smilebåndet.
#Teamfestbrems
Videre var det noen som kommenterte at de av tilhengerne hennes som er på Twitter burde lage en hashtag: #Teamsophieelise. Det syntes jeg også var veldig kult, og postet det selvfølgelig på Twitter. Noen av mine følgere bestemte seg for å opprette #Teamfestbrems som en egen hashtag, og det er her det tok av for alvor. Det skal sies at jeg sjelden har følt meg kulere. Ok, det var en underdrivelse. Den eneste gangen jeg har følt meg kulere var da Sophie Elise blogget om meg! Hashtagen ble, slik jeg opplevde det, en hashtag for å få ut misnøye ovenfor rosabloggere, og ikke spesifikt Sophie Elise. At det hele startet med henne er ikke til å stikke under en stol, ei heller at flere av tweetene med hastagen var rettet mot henne. Men jevnt over følte jeg ikke at det var et personangrep på henne, men på rosabloggere generelt.
Jeg er ikke ansvarlig for alt som ble skrevet under #teamfestbrems-taggen, eller på hvilke måter andre mennesker håndterte situasjonen, like lite som Sophie Elise skal holdes til ansvar for at hennes lesere skriver slemme ting om hullet mitt. Problematiseringen av situasjonen ligger i følgende: Var dette mobbing? Var det over streken? Etter å ha lest gjennom alt jeg hadde tvitret og retweetet om saken, følte jeg meg veldig trygg på at jeg selv hadde holdt meg innenfor anstendighetens rammer. Jeg syntes det hele var utrolig morsomt, og alt jeg skrev var ment som humor fra min side, selv om det kanskje ikke var like tydelig som jeg hadde ønsket.
Et par Sophie Elise-lesere med twitterkonto tvitret til meg, der de stort sett kalte meg stygg og luftet teorier om at det hele bunnet i bunnløs misunnelse fra min side. Interessant lesing. Blant disse var det spesielt én jente som skrev mye til meg. Jeg retweetet mye av det hun skrev fordi jeg syntes det var artig. Dette var ikke ment som en oppfordring til å «ta henne» fra min side på noen som helst måte.
Jeg føler selv at jeg var høflig med jenta, men etter en stund fikk jeg beskjed om at hun hadde slettet kontoen sin. Akkurat hva eventuelle andre hadde skrevet til henne eller som hadde skjedd er jeg ikke sikker på, men hun følte seg visstnok mobbet. Og det, mine venner, synes jeg er veldig trist. Så @Sophieandjuliet: om du mot formodning leser dette vil jeg beklage dersom du opplevde det som mobbing. Ved å retweete deg var det ikke meningen å oppmuntre til adferd som skulle få deg til å slette kontoen din. Jeg er oppriktig lei for at du opplevde meg og/eller andre som så ekle at du ikke ville være på Twitter mer. Jeg har nok en litt for naiv innstilling om at når man legger seg ut med andre, både i virkeligheten og på Internett, så tåler man også å møte motstand tilbake. Dette stemmer ikke nødvendigvis, spesielt ikke om det er snakk om barn. Dette var jeg ikke var nok på, og jeg skal bli flinkere til å fange opp slikt.
Hvorvidt alt som ble skrevet på Twitter klassifiserer som mobbing, er det delte meninger om. Jeg ønsker å påpeke at definisjonsmessig skal mobbing foregå over lengre tid. Dette foregikk i et par timer, og jeg la ballen død mandag kveld. At Sophie Elise ikke har tatt seg videre nær av det hele er jeg ganske sikker på. Hun sier jo selv i videobloggen sin at hun synes slikt er artig, fordi hun ikke har noe liv. Igjen et likhetstrekk mellom oss, dere. Det er ikke så stor forskjell på mensentvitrere og rosabloggere som en skulle tro! Dersom hun føler seg mobbet er det selvfølgelig beklagelig.
Det var virkelig ikke meningen å mobbe. Av det lille jeg har lest av bloggen hennes virker det som om hun har en god porsjon humor, og håper hun har syntes dette var like morsomt som meg. Videre ønsker jeg å avkrefte et par ting: 1) Jeg har aldri kalt Sophie Elise hore o.l.
3) Det er utrolig barnslig av meg å påpeke dette, men jeg sier det likevel: jeg hadde aldri snakket om/med eller nevnt Sophie Elise tidligere. Spalten min er ikke spesifikt rettet mot henne, og hun er heller ikke nevnt der.
4) Jeg mente aldri å «starte en krig». Jeg synes det var kjempemorsomt at hun blogget om meg, hvilket jeg tvitret om, og fikk respons på det. At andre mennesker også så underholdningsverdien i dette synes jeg ikke er rart.
5) Det var ikke jeg som opprettet #Teamfestbrems-taggen. Jeg blåste godt på glørne og var med på å gjøre det til et bål, men initiativet kom ikke i utgangspunktet fra meg.
6) Jeg har ingen ønsker om å fysisk skade hverken Sophie Elise eller andre rosabloggere. Jeg forbeholder meg retten til å mislike hva jeg vil - og gi uttrykk for det - men «hat» er et veldig sterkt ord som ikke er på sin plass her.
7) Dette har ikke vært ment som mobbing fra min side.
At svært mange (overrepresentert på Twitter, men dog) ikke liker rosablogger og ønsket å formidle dette, er etter min mening helt greit. På samme måte som flere av Sophie Elises lesere har skrevet i kommentarfeltet at de synes jeg er dum/teit/lite morsom/stygg/ekkel, etc. Er man med på leken må man tåle steken, og denne steken smakte god.
Jenta som slettet twitterkontoen sin var IKKE Sophie Elise. Jeg hadde satt pris på om dere ikke skrev slikt uten å være 100% sikre, å gå fra å være kjent for å tvitre om mensen til å være "hun som mobbet en toppblogger vekk fra Twitter" er ukult. Ikke at det er noe kulere at dere tror jeg mobbet en vanlig jente fra Twitter, heller. ...og det var vel alt jeg hadde å si om den saken. «Alt» begrenset seg altså til en mindre avhandling, komplett med bilder og varierende font. Dersom du har lest alt dette burde du komme hjem til meg, så skal du få en klem, og jeg kan klappe deg på hodet. Fred, koz, klem & kjærlighet.
Nuss, Kristine/@festbrems
